Proteiner, også kjent som proteiner, er en viktig type makromolekyl som finnes i alle levende organismer. De spiller en avgjørende rolle i en rekke biologiske prosesser og funksjoner. Proteiner er sammensatt av aminosyrer, som er de grunnleggende byggesteinene. Det er 20 forskjellige typer aminosyrer som kan kombineres på ulike måter for å danne et bredt utvalg av proteiner.
Proteiner har flere viktige funksjoner i kroppen, inkludert:
- Struktur: Proteiner gir struktur til celler, vev og organer. For eksempel utgjør kollagen proteinet som gir styrke og elastisitet til huden, leddbrusk og bindevev.
- Enzymer: Enzymer er spesialiserte proteiner som fungerer som biokatalysatorer. De øker hastigheten på kjemiske reaksjoner i kroppen ved å senke aktiveringsenergien.
- Transport: Proteiner, som hemoglobin, hjelper med transport av oksygen i blodet og næringsstoffer i kroppen.
- Immunforsvar: Antistoffer er proteiner som spiller en sentral rolle i immunforsvaret ved å binde seg til fremmede stoffer, som bakterier og virus, og bidra til deres ødeleggelse.
- Kommunikasjon: Noen proteiner fungerer som signalstoffer og hjelper til med å regulere prosesser i kroppen, for eksempel hormoner som insulin og veksthormon.
- Kontraksjon: Proteiner som myosin og aktin er ansvarlige for muskelkontraksjoner.
- Lagring og transport av næringsstoffer: Proteiner som ferritin lagrer jern i kroppen, mens lipoproteiner transporterer fettstoffer i blodet.
Proteinsyntese er prosessen med å danne proteiner i cellene. Genetisk informasjon i DNA blir kopiert til RNA gjennom transkripsjon, og deretter blir denne informasjonen brukt til å bygge proteinene gjennom translasjon. Proteinstruktur og funksjon avhenger av rekkefølgen og sammensetningen av aminosyrer i proteinmolekylene.
Proteiner finnes i ulike matvarer, inkludert kjøtt, fisk, egg, meieriprodukter, belgfrukter, nøtter og frø. Inntaket av tilstrekkelig protein i kostholdet er viktig for å opprettholde god helse og støtte kroppens funksjoner. Proteinmangel kan føre til en rekke helseproblemer, mens overskudd av protein kan ha negative effekter på helsen. Mengden protein en person trenger, avhenger av faktorer som alder, kjønn, aktivitetsnivå og individuelle mål.
Alpha-1 antitrypsin (A1AT) deficiency er en genetisk lidelse, hvor kroppen ikke producerer tilstrækkelige mængder af proteinet alpha-1 antitrypsin.
Mennesker kan opleve at have det værre efter at have spist rødt kød af flere forskellige årsager.
Kortisol er et steroidhormon, der produceres af binyrerne som en del af kroppens stressrespons.
Sunde fødevarer kan have en positiv indvirkning på humøret og hjælpe med at bekæmpe depression.